Det er rart. De siste to årene har jeg gått rundt og vært totalt innstilt på at det er Japan jeg skal søke meg til, når min akademiske hverdag skal ut av landet. Utvekslingsstudent til Japan - fordi det er landet jeg har lest så mye om, snakket så mye om, drømt så mye om. Og når søkefristen plutselig er to måneder unna, reagerer pulsen min like mye på "Japan", som den gjør på "Arne Treholt" eller "spinningsykler". Ingenting. Kanskje jeg er overstimulert, kanskje hodet mitt er så innstilt på at det er dit jeg skal søke, at det ikke lenger orker å produsere en reaksjon. Eller, kanskje, kanskje så har veien jeg alltid visste lå foran meg, bare blitt borte.
Jeg dro til Kina, og oppdaget et nytt rike. Jeg leste nye bøker, fikk nye impulser, hodet åpnet for nye muligheter. Japan var med ett bare et av mange land i verden, en av mange kulturer jeg vil studere. Men jeg vil jo ikke være åpen for nye nytt nå, når jeg trodde alt var ferdig planlagt, når jeg trodde at veien var staket ut og klar for å ferdes på. Æsj.
Puh! ....
ReplyDeleteFantastic, du vant en liten sommergave inne hos meg sånn helt plutselig i dag! Send meg en mail til cherryblossomgirl79 at gmail.com om hvilken farge du ønsker deg og adressen din, så har du gaven plutselig i postkassen din ;) Fiiin sommerkveld til deg!
Hvilke andre utvekslingsmuligheter er det da? :-) Blir jo uansett veldig anderledes å BO der enn å besøke da. Hørtes plutselig helt uvirkelig ut å bo så langt unna^_^
ReplyDeleteHehehe...er som å høre venninna mi snakke...forskjellen er bare at hun har vært i Japan to vintre. Leser du bloggen hennes kanskje? http://wictorianart.wordpress.com/ Hun har sikkert ikke noe imot at du tar kontakt. :)
ReplyDelete