Og jeg prøver å finne følelsen av sommerferie, "feriefølelsen" visstnok, vissheten om at det er dette som er det gode livet, det er dette hele landet venter på mellom august og mai hvert år. Jeg prøver og jeg prøver, men det kommer bare i korte intervaller - det kommer snikende og det sniker seg bort igjen. "Det er sikkert det sommeren er", tenker jeg, men er alltid litt utålmodig. Venter på at hele meg bare skal forstå at det er Sommer, med stor S og fanfarer i bakgrunnen. Til slutt ender jeg bare opp med å drikke te, og se dagene renne bort. Men det er kanskje det som er sommer også? Jeg vet ikke, blir utålmodig og setter på en ny kanne med tevann.
No comments:
Post a Comment