Jeg gikk ut fra en verden av voksenbleier og kaffe, snakk om gamle naboer og været, Tour de France på tv og alle mann i seng - ferdig på jobb og dagen var over. Gikk ut av døra og inn i en film; verden var som Stolthet og fordom, gresset var så tåkete og fuktig at Mr. Darcy garantert måtte komme gående ut av disen og begynne å diskutere med meg. Når som helst nå. Skogen var bare små topper av gran som stakk ut av tåkeslør, som om den egentlig ikke fikk lov til å være med i det perfekte kveldsbildet, men likvel prøvde å snike seg inn. Til og med lukten var vakker - det luktet ikke institusjon og parkeringsplass, det luktet ikke asfalt og eksos. Det luktet bare rolig.
Jane Austen burde skrevet i Norge, tenkte jeg et øyeblikk. Jeg ombestemte meg når jeg satte meg inn i min rustne Nissan Primera og skranglet hjem. Elizabeth Bennet hadde ikke sett like bra ut med elg i bakgrunnen, slik egentlig.
sv: Hahah, for en søt historie. Jeg har egentlig aldri vært noen sykkelfantast, og dette er første året jeg i det hele tatt ser på Tour de France. Og den eneste grunnen til at jeg ser på er egentlig at vår lokale helt er med, altså Edvald. Og det som skjedde i dag, er helt sinnssykt. Hele bygda flagget, Lillehammer og Gausdal holdt på å gå av hengslene. Jeg tror egentlig ikke nordmenn fatter hvor stort det er å vinne en etappe i den største konkurransen i verdens største sport.
ReplyDelete(Får forresten ikke til å kommentere med navn/bloggadresse her, så usikker på hvordan dette går. Du skjønner sikkert at jeg er gruo.blogg.no)
Jeg har bare ferie nå. Det er herlig.
ReplyDeleteog for en super historie. haha. Jeg har aldri lest Jane Austen sine bøker men de skal leses etter jeg er ferdig med Harry potter.
Haha, nydelig historie :)
ReplyDelete