Jeg akkurat fått ferie. Jeg har flyttet hjem. Og klokken har passert halvt tre mens jeg ligger med blikket festet i taket og tvinner tomler. Det er ikke forventninger om julefeiring som holder meg våken. Det er ikke det faktum at jeg plutselig ikke sover i Oslo lenger. Neida. Jeg ligger våken og tenker på forskningsprosjekter jeg vil ta del i en eller annen gang. Jeg ligger midt på natten og tenker på hvordan man kan ta for seg ulike integreringsspørsmål i landet, hvordan man kan forbedre og analysere, snakke og lytte. Jeg ligger og tenker på hvordan det må være å komme hit ut til is-ødet Norge, og på hvordan etisk korrekte intervjuer kan utformes. Jeg tenker på spørsmål og jeg tenker på svar. Og jeg tenker meg helt svimmel.
Kort sagt tror jeg det er veldig greit at det er ni måneder til neste gang jeg skal sette mine føtter på det samfunnsvitenskapelige fakultet på Blindern. Jeg lurer på hvem jeg er, når de månedene har gått. Etter et semester i Egypt, etter å ha lyttet og snakket, og etter å ha sett og ha gjort. Jeg gleder meg, jeg. Til å finne ut hvem jeg blir.
No comments:
Post a Comment